Arve Eiken Nytun er arkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune, og vil snakke om hva fylkeskommunen kan gjøre for kulturarven rundt ølbrygging. Det gjelder både bevaring, forskning og formidling.
Arve skal fortelle om hvordan fylkeskommunen har jobbet sammen med NIBIO for å samle inn kveik fra verdensarvområdet i Geiranger og Møre og Romsdal generelt. Han vil også fortelle om arbeidet med å formidle og sikre immateriell kulturarv knyttet til brygging. Det blir også gjort arbeid på bevaring av bygg og gjenstander knyttet til brygging.
Han kommer også til å snakke om mulighetene for å utvikle dette videre med nye prosjekter i framtiden, og er interessert i innspill fra publikum om hva fylkeskommunen kan bidra med for å bevare bryggetradisjonen, forske på den og formidle den til publikum.
Terje Aass tilsetter kveiken i et tradisjonelt heimabrygg fra Hardanger.
Terje Aass er godt kjent som tidligere direktør for Aass Bryggeri i Drammen. Etter at han pensjonerte seg som direktør har han vært ivrig brygger på Aass sitt mikrobryggeri i Drammen.
Det som kanskje er mindre kjent er at Terje også har hatt en mangeårig fascinasjon for tradisjonelt norsk øl og ølkultur. Nå har han takket ja til å komme til Norsk Kornølfestival for å snakke om et tema som ligger hans hjerte nær: «Øl er kultur!«
Av de kjente gårdsøltypene er gotlandsdricke kanskje den som er vanskeligst tilgjengelig, selv om det kommer fra vårt nærmeste naboland. Vi er veldig fornøyde med å ha fått Göran Winarve til å komme til festivalen og vise hvordan söta bror brygger sitt gårdsøl. (English below next photo.)
Göran Winarve vokste opp på gården Vinarve på Gotland i Sverige, og bor der fortsatt. Göran lærte å brygge av sin farmor for 40 år siden, og brygger fortsatt på samme måten. Han anslår at han har brygget minst 20 000 liter dricke i sin tid. Göran lager maltet sitt selv, av eget bygg, på gamlemåten, slik han lærte kunsten av sin farfar.
På lørdag vil Göran demonstrere brygging av tradisjonelt gotlandsdricke i hallen og svare på spørsmål. Han vil også ha med sitt eget gotlandsmalt for salg, hvis noen er interessert i å kjøpe — betaling må antagelig skje kontant med norske kroner.
Dette gleder vi oss til!
English
Of the well-known styles of farmhouse ale, gotlandsdricke is perhaps the hardest to actually find. We are very pleased to have Göran Winarve at the festival to show how it is brewed.
Göran Winarve grew up on the farm Vinarve on Gotland in Sweden, and still lives here. He learned to brew from his grandma 40 years ago, and still brews in the same way. He estimates that he has brewed at least 20 000 liters of dricke in his life. Göran makes his own malts, from his own barley, in the old way, the way his grandpa taught him.
On the Saturday Göran will show how traditional gotlandsdricke is made, and answer questions. He will also be selling his Gotland malts.
Many of you are familiar with Richard Preiss, who was at the festival in 2017, and has done breakthrough work on farmhouse yeast. Now he’s returning to the festival to talk about his latest paper, which provided unique new insights into European farmhouse yeast.
Here is a chance to catch up to the cutting edge of farmhouse yeast research with one of the main people doing that research.
What do we know about European farmhouse brewing yeasts?
For the last near-decade, researchers have been interested in studying European farmhouse brewing yeasts including Norwegian kveik. These studies have led to considerable insights into the origin, stress tolerance, and flavour potential of European farmhouse yeasts. Studies conducted by our own lab in collaboration with other researchers in Canada and Finland have shown that kveik is a genetically distinct group, which fits into a larger group of European Farmhouse brewing yeasts that is distinct from common industrial brewing yeasts. Our studies are also showing some of the benefits of these yeasts in terms of stress-tolerance. This talk will provide an overview of the scientific work to date, with focus on a recent publication. In conjunction with historical researchers such as Lars Marius Garshol, this work will help understand, preserve, and contextualize traditional beers and their unique ingredients.
Formålet til festivalen er å føre bryggetradisjonen videre til neste generasjon, men vi er litt bekymret for at det er mest menn som brygger. Derfor arrangerer vi en egen bryggedag fredag formiddag (kl 11-15), bare for kvinner, i brygghuset til Stig Seljeset (Stalljen).
Bryggedagen blir holdt av tradisjonsbrygger Olav Sverre Gausemel (til venstre i bildet), som har flere tiårs erfaring med brygging av kornøl, og sin egen kveik. Han vil vise hvordan man brygger kornøl i Hornindal, med tradisjonelt utstyr og kveik.
På Vestlandet var tradisjonen at det var mennene som brygget, men på Østlandet var det kvinnene. Nå håper vi å kunne endre på det, og at flere kvinner vil bli tradisjonsbryggere og få seg en givende hobby. Eller bare lære om bryggingen.
For å gjennomføre festivalen er vi helt avhengige av de frivillige som står på for å sørge for at festivalen faktisk går rundt. Vi trenger frivillige som kan stå i døra, hjelpe til på kjøkkenet og være ryddevakter. Frivillige får dekket mat og drikke på festivalen, og får gratis inngang den dagen de ikke jobber.
Utsikten fra hytta under festivalen i fjor. / View from the cabin during last year’s festival.
I år har vi noe annerledes på programmet: en fjelltur lørdag formiddag, til Nakkebruna, der dagsturhytta i Hornindal ligger. (English below.)
Turen går fra parkeringsplassen ved skolen og tar ca 30 minutter i rolig tempo opp til hytta, som ligger på 190 meters høyde. To guider vil vise vei, og på hytta blir det lett servering, med drikke som passer til festivalens tema.
De som har lyst kan bli med videre oppover et lite stykke til Kalsedonbrottet, et steinbrudd fra steinalder/bronsealder.
If you want to see a little of the nature around Hornindal we recommend joining this guided hike, which will take you up to Nakkebruna, a public cabin in the mountainside above Hornindal.
The hike takes 30 minutes at a quiet pace, up to 190 meters of height. Good footwear is recommended. At the cabin some light snacks will be served, with drink in keeping with the theme of the festival.
Those who want to can join the guides for an extra excursion a little higher in the mountainside, to a quarry from the Neolithic/Bronze Age.
The hike starts from outside the festival hall at 1130 on Saturday. Tickets at Tikkio.
View of lake Hornindal from Otterdalssetra, the Monday after the festival in 2021.
Lars Marius Garshol is a familiar figure to visitors to the festival, having been at every single festival.
(This talk will be in English.)
He will talk about the vikings and their beer, giving us a look at what the vikings drank, and how. The viking idea of paradise was a place where you could fight all day and drink all night, but beer was more than just a festive drink. It was a key part of all social and religious rituals, and also something that was used in diplomacy and intrigue.
We will hear some wild stories about how vikings lords got other lords drunk to trick them into making bad decisions, and how violating drinking ethics could get you killed.
We will also look at what archaeology and written sources can tell us about how viking beer was brewed.
Lars Marius will be selling copies of his books at the talk, if anyone is interested.
Nadia Aasen har mastergrad i matvitenskap og skrev sin masteroppgave om ølbrygging med kveik i 2020. I oppgaven brukte hun kveik som ble samlet inn på kornølfestivalen i 2019. Hun har også jobbet som mikrobiolog for Kveik Yeastery.
Nadia skal snakke om forskningen hun har gjort på kveik, og foredraget kommer til å ta for seg:
Beskytter einerlåg mot melkesyrebakterier?
Hva slags smak gir einerlåg fra kvist, fra nåler, fra grønne bær, osv?
Hvordan er smaken av øl gjæret med kveik sammenlignet med øl på moderne ølgjær?
Hvordan påvirker gjæringstemperaturen smaken av kveik?
Geir Thomas Risåsen er konservator ved Norsk Folkemuseum. Han har jobbet med kulturminnevern i flere tiår og utgitt en rekke bøker.
Han kommer til festivalen for å holde et foredrag om hvorfor kornølet har vært så viktig i Norge.
Gudedrikk og hverdagsdrikk – det norske kornølet.
Nordmenn har drukket øl i mer enn tre tusen år, helt siden vi begynte å dyrke korn her i landet. Vi har drukket det både til fest og hverdag. Opprinnelig ble øl sett på som en hellig drikk. Dermed ble det å drikke øl i førkristen tid et viktig element i utøvelsen av religiøse ritualer. Vår eldste juletradisjon er derfor å drikke øl. Øl til jul var så viktig at i middelalderens Norge ble det lovfestet at både husbonde og husfrue var pliktig å brygge nok øl så det holdt julefeiringen ut og å signe det i Jesu og jomfru Marias navn. Derfor var alle pliktig å ha egen humlegård av hensyn til ølbryggingen. Middelalderens gilder, både i by og bygd, overtok rollen som de førkristne fester hadde hatt. Øl forble vår viktigste drikk helt opp i nyere tid, godtøl til høytid og fest, tyntøl til hverdags enten det var til voksne eller barn.
